Matteuccia struthiopteris, Strutsevingfamilien
I slutten av april og begynnelsen av mai titter de opp mellom hvitveis og ramsløk. Jordtemperatur på 7 grader er signalet, da ruller de ut bladene sine i god fart…det er nesten så du kan se at de vokser, mange centimeter pr døgn. Derfor gjelder det å være raskt ute, det er i utrullingsfasen skuddene er gode, mens de ser ut som snurringer før de blir til store vakre bregneblader. Mellom 5 og 10 cm lengde er perfekt. De brekker av som asparges og sammenlignes gjerne med det. Smaksmessig e det en blanding mellom asparges og ocra. Sylting, damping, steking, wokking og frityrsteking er gode måter å tilberede de på. Dessverre mister de noe av den vakre fine grønnfargen ved varmebehandling.
Det er 3 viktige ting du må vite før du setter i gang å plukke.
1: Strutseving kan forveksles med ormetelg som er giftig. Du må lære deg forskjellen på de to. Se bilde av ormetegl lenger ned.
2: Skuddene må varmebehandles godt før du spiser de, 10-15 min. Det er fare for magetrøbbel uten tilstrekkelig varmebehandlng.
3: Ikke plukk mer enn 1/3 av skuddene per bregne, da får den mulighet til å leve videre i mange år.
Sett ovenfra danner strutsevingskudd og blader en symetrisk rosett. Inne i rosetten vokser det opp en eller fler sporebærende blad som er karakteristisk for strutseving. Disse er mørkegrønne og blir etterhvert mørke brune og står alene igjen sent på høsten når bregnebladene er visnet ned og snøen kommer. Disse fjærene er en god ledetråd for å finne ut hvor de vokser. Strutseving har ikke sporehus under bladene slik som ormetelg har (det er de små sorte prikkene som er på baksiden av bladene) En vakker og stor grønn bregne som kan vokse i store mengder.
Jeg elsker bregner og har mange strutsevinger (og ormetelg og sisselrot) i hagen, de trives spesielt godt i skyggen. Min erfaring er at de liker å ha det fuktig, så lange varme og tørre perioder krever vanning. De er så store og vakre at jeg har ikke hjerte til å spise de, da får jeg heller ta en tur i skogen, langs bekker og elver, på fuktige steder i slutten av april og i begynnelsen av mai her på østlandet.
Syns du det er spennende med mat fra naturen og ønsker du å lære mer om nyttevekster og hva du kan bruke de til kan du lese om min nye bok Vilt Godt her.
Neste bilde ( under ) er ormetelg GIFTIG
Habitat: Skyggefult og fuktig, langs bekker og elver, flommark.
Kjennetegn: Flerårig bregne, Norges største, opptil 170 cm høy. Uten sporehus på baksiden av bladene, egne sporeblader. Vokser i symetrisk rosett og stilkene har renne slik som stangselleri, i motsetning til ormetelg.
Sesong: april-mai
Bruk & nytte: unge skudd, før de er rullet ut, 5-10 cm lange
Smak og lukt: lukter agurk og smaker ocra/asparges og litt agurk
Forvekslingsarter: Ormetelg som er giftig
SPISELIG
Kilder: Naturen <3, Grønne, ville nyttevekster i Norge fra Norges sopp og nyttevekstforbund ved Anna-Elise Torkelsen, Hanne Edvartsen m fl. Planter og tradisjon Ove Arbo Høeg, rolv.no Rolv Hjelmstad, Gratis mat av ville planter Jens Holmboe, Norges spiselige planter og bær Edle Catharina Norman og Sofie Grøntvedt Railo, snl.no, Fra naturens spiskammer Mæhlum/Dreyer+Hensley, Bioforsk Vol.2 Nr.23 2007, strutseving
No Comments