Taraxacum, Korgplantefamilien
De fleste kjenner denne, på godt og vondt. La oss fokusere på godt; hele planten kan spises! Du finner den overalt fra tidlig mai til sen høst. På våren kan du ta for deg av røtter, stengler, blader, knopper og blomster, på høsten kan du spise røttene. Selv bruker jeg mest knopper og blader og så blir det en årlig runde med løvetannsirup av blomstene, som også er fine som garnityr. Bladene bruker jeg mye i salater men også i finkuttet i urtehakk, salsaer og chimichurri eller som smørstekt sammen med f.eks skvallerkål…passer til alt. Det smaker ekstra godt når du har luket de fra egen hage, en vinn-vinn-smak. Jeg pleier også å samle inn blader og legge til tørk for å bruke til te. Smaken i seg selv er ikke akkurat topp, men sammen med litt ingefær, tørket eple og eller tørkede hibiskusblomster blir det en god blanding. Løvetann er vanndrivende og full av mineraler og vitaminer og skal være godt for veldig mange ting jeg ikke skal komme inn på her. Den vanndrivende effekten har til og med gitt den franske løvetannen navn; pissenlit som betyr «pisse i senga». Å servere løvetannte til kvelds er ikke lurt påpekte Carl von Linné på grunn av den urindrivende effekten. Løvens tenner er opprinnelig opphavet til navnet løvetann. Dent-de-lion = løvens tann på gammelfransk, og anglifisert til dandelion.
Knoppene er raske å sanke og gir litt å tygge på…stekt eller syltet. De stekte tar til seg kryddersmak og kan godt blandes med bacon eller biter av en god krydderpølse. Gode å strø på supper, egg og fisk, med eller uten bacon. Blomstene kan du knipe av mens du går på tur, ta med en pose og fyll opp og kok løvetannblomstsirup når du kommer hjem. Takk for turen og hjelp til å plukke Anne!
En løvetannblomst (blomsterkurv) produserer ca. 200 frø og hver plante ca. 5000 frø. En liten bit av roten kan utvikle seg til en ny plante og i tillegg er løvetann kanskje en av de mest hardføre plantene vi har. Du har sikkert sett løvetann som sprenger seg opp av asfalten. Frukten er brun og er festet til en fnokk (flyveredskap) og hver blomsterkurv har veldig mange. Den grå avblomstrede kula er fnokker tett i tett med en brun frukt i enden. En skikkelig robust plante du vil møte på i stort sett hele den tempererte verden.
Syns du det er spennende med mat fra naturen og ønsker du å lære mer om nyttevekster og hva du kan bruke de til kan du lese om min nye bok Vilt Godt her.
Habitat: Eng, hage, beite, veikanter og plen. Hele Norge, opptil 2000 moh.
Kjennetegn: Flerårig. Stor bestand, plagsomt ugress. Pælerot og flikete blader i rosett. Hvit besk melkesaft. Hul glatt blomsterstilk med gul blomsterkurv. blomstrer fra mai til juli.
Sesong: Mars-oktober
Bruk & nytte: rot, blader, blomsterknopper, stilk og blomst
Smak og lukt: mild lukt, litt bitter og sterk smak på bladene
Forvekslingsarter: Andre gule kurvplanter og svevearter, men disse har ikke hvit melkesaft.
Kilder: Naturen <3, Grønne, ville nyttevekster i Norge fra Norges sopp og nyttevekstforbund ved Anna-Elise Torkelsen, Hanne Edvartsen m fl. Planter og tradisjon Ove Arbo Høeg, rolv.no Rolv Hjelmstad, snl.no v Øystein Lofthus , Fra naturens spiskammer Mæhlum/Dreyer-Hensley
No Comments