Tricholoma terreum
Dette er en sopp som er lurt å lære seg. Grå jordmusserong opptrer i store mengder i nærheten av furutrær på kalkrik grunn. Den er ikke så stor, men de er ofte mange sammen i grupper eller ringer under furu. Du finner den i nesten i hele landet og også ganske høyt over havet. En senhøstsopp med sesong fra september, oktober og utover i november. Ikke bli overrasket hvis du finner den på plener og i parker sammen med furu, den liker seg godt der. Soppen smaker mildt og godt og egner seg godt i soppblandinger eller stekt alene. Lett å finne og ikke så ofte markspist heller men det er en skjør sopp som lett brekker og fliser seg opp. Fin å tørke og ha utover vinteren hvis du finner mye. Syns det er enklere å få brukt tørket sopp enn frosset. Frosset sopp har en tendens til å bli borte i min fryser;)
Musserongslekten er mellomstore til store sopper med utrandede skiver og hvitt sporepulver. Hattefargen deler slekten i grå musseronger, brune musseronger, brokete musseronger (med gule innslag) og en gruppe med diverse hattefarger blandt annet hvit. Alle er mykorrhizasopper som betyr at de lever sammen med visse treslag. Det er en av flere ting å se etter når vi skal skille de ulike musserongene fra hverandre.
Det er mange grå musseronger og grå jordmusserong kan forveksles med flere av dem; sjekk alltid at den vokser sammen med furu og at hatten er matt, tørr, filtet og svakt fibret med gråhvite skiver og stilk. Gallemusserong (ikke matsopp med skarp smak) er også grå men har en spiss pukkel og radiærtrådet glinsende/sølvaktig hatt. Pantermusserong (giftig) minner også men er større, har gråbrune grovere skjell på hatten, er blankere og blir lett klebrig i fuktig vær samt kan ha dråper i skive-eggen. Skivene er mer fjernstilte sammenlignet med grå jordmusserong og er sjelden og vokser i edelløvskog kun på Sørlandet. Gråmusserong minner også men er mørkere og glattere med radiære «blyantstreker» på hatten. Gråmusserong finner du ofte i mose i granskog og det er en meget god matsopp. Verdt å merke seg er gulnende jordmusserong som kan minne veldig om grå jordmusserong, bortsett fra at den er lysere i fargen og gulner med alderen. Den finner du sammen med bjørk og edeltrær, den er også spiselig men ikke like vanlig.
Har du lyst til å lære mer om sopp og få oppskriftstips til hvordan du kan tilberede soppen du finner kan du lese om min nye bok Vilt Godt Sopp her
Grå jordmusserong:
Hatt: skifergrå, matt, tørr og filtet/svakt fibret
Stilk: lys grå, langsgående tynne tråder, skjørt kjøtt
Skiver: utrandede, hvite/ gråhvite
Sporepulver: hvitt
Habitat: skog og park alltid sammen med furu, ofte store grupper
Smak og lukt: lukter svakt mel med mild smak, god matsopp
Sesong: september-november
Forveksling: Pantermusserong (større og mer skjellet), gulnende jordmusserong
SPISELIG
HUSK at du må aldri spise sopp eller nyttevekster du ikke er 100 % sikker på at er spiselig og ikke giftig. All sopp som skal spises av uerfarne skal sjekkes på soppkontroll. Hør med soppsakkyndige (SSK), nyttevekstkyndige, soppkontroller, sopp- og nyttevekstforum på facebook og skaff deg tilstrekkelig kunnskap gjennom gode sopp- og nyttevekstbøker og kurs. All sopp kan spises, noen bare en gang! Det samme gjelder enkelte forvekslinger til nyttevekster. Og det er ikke tull, hvert år er det alvorlige soppforgifninger og planteforgiftninger, noen ganger med dødelig utgang.
Giftinformasjonen 22 59 13 00, døgnåpent
Sanking, matauk og selvberging er en fantastisk hobby og på kjøpet får du flott natur, mosjon og frisk luft. Har du forresten lagt merke til at de fleste hilser på hverandre ute i naturen? Naturen er jammen raus: turopplevelser, gratis mat og smaksopplevelser tilbys oss året rundt, 24/7! Derfor kjenner jeg på en stor takknemlighet men også et stort ansvar for å sanke bærekraftig og ferdes ute uten spor. Håper at du også tenker det samme og er enig i at vi alle må være like rause med naturen tilbake.
Kilder: Naturen <3 , Norges sopp og nyttevekstforbund / kurskompendiet SSK av bla Inger Anne Lysebraate og Anna-Elise Torkelsen, Norske sopper av Inger Langset Egeland og Steinar Myhr. Soppboka av Gro Gulden og Per Marstad
No Comments