Furuskjellpigg

Sarcodon squamosus 

Furuskjellpigg danner sopprot (mykorrhiza) med furu og vokser derfor bare ved furutrær. Det er en stor, opptil 20 cm i diameter, skjellete brun sopp, ofte flere sopper sammen og med små pigger under hatten. Granskjellpigg er nesten helt lik og vokser sammen med grantrær. Men unntak fra regelen gjelder blandt sopp også. Av utseende er det vanskelig å skille furu- og granskjellpigg. Furuskjellpigg er spiselig og smaker mye men mildt, litt sjampinjongaktig, søtlig og er fast i kjøttet. Unge eksemplarer er helt klart best. Den er ypperlig å tørke og male til soppkrydder og er en kjent ingrediens i soppsoya. Furuskjellpigg er også populær blandt garnfargere da den inneholder teleforsyre som gir en blå farge til garn.

Granskjellpigg smaker bittert og beskt (se bilde av granskjellpigg nederst). Er du usikker på hvilken skjellpigg du har funnet anbefaler jeg at du smaker på en liten bit; smaker den mildt og vokser i nærheten av furu så er det bare å finne frem stekepanna. Furuskjellpigg er nesten hvit i kjøttet mens granskjellpigg er mer beige. Granskjellpigg er heller ikke giftig hvis du skulle forveksle de, den smaker bare ikke godt, det kan jeg bekrefte.

Sanking, matauk og selvberging er en fantastisk hobby og på kjøpet får du flott natur, mosjon og frisk luft. Har du forresten lagt merke til at de fleste hilser på hverandre ute i naturen? Naturen er jammen raus: turopplevelser, gratis mat og smaksopplevelser tilbys oss året rundt, 24/7! Derfor kjenner jeg på en stor takknemlighet men også et stort ansvar for å sanke bærekraftig og ferdes ute uten spor. Håper at du også tenker det samme og er enig i at vi alle må være like rause med naturen tilbake.

Furuskjellpigg:

Hatt: brun/gråbrun med store mørkere skjell, stor flat traktform
Stilk: brun og gråbrun
Pigger: gråhvite, nedgående , senere brune
Habitat:  furuskog, gjerne med reinlav
Smak og lukt: mild og søtlig smak
Sesong: august-oktober
Forveksling: granskjellpigg

SPISELIG

HUSK at du må aldri spise sopp eller nyttevekster du ikke er 100 % sikker på at er spiselig og ikke giftig. All sopp som skal spises av uerfarne skal sjekkes på soppkontroll. Hør med soppsakkyndige (SSK), nyttevekstkyndige, soppkontroller, sopp- og nyttevekstforum på facebook og skaff deg tilstrekkelig kunnskap gjennom gode sopp- og nyttevekstbøker og kurs. All sopp kan spises, noen bare en gang! Det samme gjelder enkelte forvekslinger til nyttevekster. Og det er ikke tull, hvert år er det alvorlige soppforgifninger og planteforgiftninger, noen ganger med dødelig utgang.

Giftinformasjonen 22 59 13 00, døgnåpent

Kilder: Naturen <3 , Artsdatabanken, Artsobservasjoner, Norges sopp og nyttevekstforbund / kurskompendiet SSK av bla Inger Anne Lysebraate og Anna-Elise Torkelsen, Norske sopper av Inger Langset Egeland og Steinar Myhr. Soppboka av Gro Gulden og Per Marstad, snl.no/ v fagansvarlig Klaus Høiland