Albatrellus ovinus, fåresoppslekten
Lett å finne, lett å lære. Fåresopp er en av de 5 sikre matsoppene sammen med kantarell, blek piggsopp, matriske og matblekksopp. Fåresopp er en poresopp og poresopper er nærmest helt glatte under hatten med små porer tett i tett. De fleste poresoppene er harde og treaktig i kjøttet og kalles kjuker. Du har sikkert sett kjuker vokse på døde eller levende trær. Unntaket er fåresopp og franskbrødsopp, hvor fåresopp er en god matsopp med tyggevennlig kjøtt og franskbrødsopp er besk i smaken, dog ikke giftig. Ingen poresopper er giftige bortsett fra kanelkjuke, men den er hard og umulig å spise.
Du finner fåresopp i gammel granskog, gammelskog, ofte store kolonier i skogbunnen. Sett ovenfra kan de minne om blek piggsopp men piggsopp har tydelig pigger under hatten. Hatten til fåresopp kan bli stor, rundt 15-20 cm i diameter med uregelmessig form. Fargen er hvit til lys gråbrun og sprekker ofte opp. Unge sopper har innrullet kant. Kjøttet er fast og hvitt men ved varmebehandling blir det sitrongult. (se bilde lenger ned) Dette er det aller sikreste tegnet på at du har funnet fåresopp. En annen sopp som ligner og kan vokse på samme sted er franskbrødsopp. Franskbrødsopp har varmere farge og litt rosaskjær, som et franskbrød. Den gulner ikke ved varmebehandling og heller ikke ved trykk og rasp under hatten. Skulle du ta feil er det ingen fare, men den smaker ikke godt.
Kan også nevne at det finns to mindre fåresoppvarianter; furufåresopp (vokser ved furu) og lammesopp (vokser ved gran). Begge er spiselig.
Fåresopp er god men ikke meget god. Den smaker lite og nøytralt men har en fast og fin konsistens. Ofte er det mengder av den og den egner seg godt som fyllsopp i soppblandinger. Alene er den også god men da syns jeg den trenger godt med krydder eller blandes i en suppe eller i en gryterett. Krydder fra midt-østen og India passet veldig godt. Fin å tørke eller å fryse og finner du mange er den også egnet til soppsoya sammen med gran- og furuskjellpigg og litt slitne steinsopper. ( det er innafor med godt voksne markspiste sopp til soppsoya) Unge eksemplarer smaker best, de store og eldre fåresoppene kan bli litt beske og lukter faktisk litt får! Det er nok ikke derfor de heter fåresopp, det er sikkert fordi de ser ut som en stor flokk med får utover skogbunnen? Fåresopp blir forresten også kalt sauesopp…nå fikk jeg lyst på fårikål…kanskje fåresopp er godt i fårikål? Det må også testes…
Har du lyst til å lære mer om sopp og få oppskriftstips til hvordan du kan tilberede soppen du finner kan du lese om min nye bok Vilt Godt Sopp her
Sanking, matauk og selvberging er en fantastisk hobby og på kjøpet får du flott natur, mosjon og frisk luft. Har du forresten lagt merke til at de fleste hilser på hverandre ute i naturen? Naturen er jammen raus: turopplevelser, gratis mat og smaksopplevelser tilbys oss året rundt, 24/7! Derfor kjenner jeg på en stor takknemlighet men også et stort ansvar for å sanke bærekraftig og ferdes ute uten spor. Håper at du også tenker det samme og er enig i at vi alle må være like rause med naturen tilbake.
Fåresopp:
Hatt: Hvit til lys gråbrun, tørr og flat, ofte oppsprukket. Uregelmessig form med bølgete kant. Fast hvitt kjøtt.
Stilk: Hvit, ofte sidestilt og kort/tykk.
Porelag: Hvitt som ung senere gulhvit og gulgrønn-flekket ved trykk, skraping og alder.
Habitat: Moserik gammel granskog, mye på Østlandet og Trøndelag, men også nordover til Rana, opp til 750 moh. Mindre på vestlandet fordi der er det mindre gran.
Smak og lukt: Smaker lite, litt svakt av mandel, og mild ubetydelig lukt
Sesong: August-oktober
Forveksling: Franskbrødsopp
SPISELIG, nybegynnersopp, en av de 5 sikre matsoppene
HUSK at du må aldri spise sopp eller nyttevekster du ikke er 100 % sikker på at er spiselig og ikke giftig. All sopp som skal spises av uerfarne skal sjekkes på soppkontroll. Hør med soppsakkyndige (SSK), nyttevekstkyndige, soppkontroller, sopp- og nyttevekstforum på facebook og skaff deg tilstrekkelig kunnskap gjennom gode sopp- og nyttevekstbøker og kurs. All sopp kan spises, noen bare en gang! Det samme gjelder enkelte forvekslinger til nyttevekster. Og det er ikke tull, hvert år er det alvorlige soppforgifninger og planteforgiftninger, noen ganger med dødelig utgang.
Giftinformasjonen 22 59 13 00, døgnåpent
Kilder: naturen<3 Norges sopp og nyttevekstforbund / kurskompendiet SSK av bla Inger Anne Lysebraate og Anna-Elise Torkelsen, Norske sopper av Inger Langset Egeland og Steinar Myhr. Soppboka av Gro Gulden og Per Marstad, snl.no/ v fagansvarlig Klaus Høiland
No Comments