Tyttebær

Vaccinium vitis-idaea, lyngfamilien

I slutten av august begynner de å bli modne, tett i tett med røde klaser i skrinn og næringsfattig jord. De liker seg i lynghei, særlig i hogstfelt og i furuskog. Både i lavland og i høyere strøk er det muligheter for å fylle bøtter med deilige tyttebær. Anbefaler å bruke en bærplukker; bærene er faste og tåler en runde med bærplukkeren, da får du rask avkastning. Tyttebær smaker syrlig og friskt med en litt bitter ettersmak. Kanskje ikke bær man putter i munnen på tur, de er nok akkurat litt for bitre til det. Det fine med tyttebær er at de passer like godt til salt som til søtt. Viltkjøtt og tradisjonelle retter som ribbe og kjøttkaker blir ikke det samme uten tyttebær. Tyttebærgele, tyttebærsaft, trollkrem og tyttebærsyltetøy er tradisjonelle retter som jeg og mange andre er vokst opp med. Har du forresten smakt ristet brød med smør, brunost og nyrørt tyttebærsyltetøy? Prøv. Jeg pleier å fryse ned det meste av høstens bær, da kan jeg ta opp etter behov utover vinteren til rørte bær eller desserter, smoothies eller som yoghurtbær. Jeg tar også å tørker endel. Tørkede tyttebær er supre å blande i granola, bakværk, dessert, brød, saus og krydderblandinger. I Finland har de lang tradisjon på å tørke bærene og bruker de hele og i pulverform. Må si meg enig i at det er en veldig god ide! Et dryss med tyttebærpulver gir et syrlig og vilt hint til sauser, supper og desserter.

Tyttebær regnes for å være en av de viktigste ville bærene her til lands. De ble plukket i store mengder og lagret for bruk utover vinteren. Tyttebær har lang holdbarhet og inneholder naturlig benzosyre, som er et vanlig tilsetningsstoff for nettopp å forlenge holdbarhet i matvarer, E210. Til og med bladene ble brukt som te; de ble tørket eller ristet lett og trukket til te. Teen skulle være helsebringende , samme med tyttebærsaft og tørkede blomster. Tyttebær inneholder vitamin C og kalium, henholdsvis 11 miligram og 87 miligram per 100 g spiselig vare.

Og så vakre…eviggrønne blanke blader, flotte som julepynt i kranser og dekorasjoner og tilgjengelig hele året. Let rundt furutrær og børst bort snø.

Syns du det er spennende med mat fra naturen og ønsker du å lære mer om nyttevekster og hva du kan bruke de til kan du lese om min nye bok Vilt Godt her.

Habitat: Skrinn og næringsfattig jord. Furuskog, lynghei og hogstfelt. Solrikt, rundt tuer og stubber.Hele landet opp til 1800 moh.
Kjennetegn: Flerårig eviggrønn dvergbusk. Læraktig, blanke grønne blader og treaktig stilk. Klokkeformede hvite og lyserosa blomster i klase som blomstrer i mai-juni.
Sesong: modne bær august og september
Bruk & nytte: sylting, safting, tørking, dessert, kaker, gelé, brød, dram, likør, krydder og til vilt og kjøttretter
Smak og lukt: lukter lite med frisk og syrlig smak med litt bitter ettersmak
Forveksling: Melbær. Spiselig med melete konsistens og uten smak

SPISELIG

Kilder: Naturen <3, Urtekilden rolv.no Rolv Hjelmstad, snl.no, Fra naturens spiskammer Mæhlum/Dreyer-Hensley