Nyttevekster

Molte eller Multe

Rubus chamaemorus, rosefamilien

Jakten på Norges dyreste bær starter i juli i lavlandet og august i høyere strøk. Fjellets gull alá multer har en eksklusiv smak og et eksklusivt rykte. Jeg kommer fra en multefamilie hvor det ikke blir jul uten multer og multekrem. Jeg klarte dessverre ikke nyte disse bærene før i voksen alder og har vokst opp med spesialservise; jordbærkrem på julaften. Litt for mye steiner for min unge uerfarne smak, men det er historie. Nest etter riskrem er multekrem favoritt i Norge på julaften. 18 % avslutter julemiddagen med multe mot 44 % med riskrem*.

Man hører ofte snakk om bugnende multemyrer og det stemmer det, men min erfaring er at myr-bærene er mindre. De store deilige multene finner du gjerne i utkant av myra inne i mellom lyng, gress, kratt og fjellbjørk. I nærheten av bekk og oppkomme og sig, og jorda skal være sur. Den vokser i hele landet, både i lavlandet og til fjells men fra Trøndelag og nordover er det nok aller mest å finne og særlig i multebærland; Nordland, Troms og Finnmark. Det er mye som skal klaffe for at vi skal få godt med multer. Det er særlig under blomstring at det er viktig at vær og insekter spiller på lag. Frost, hagl og lite insekter til pollinering kan gi dårlig bærhøst.

Multeplukking har lang tradisjon i Norge som matauk, medisin og som handelsvare. Multer inneholder mye C-vitamin, på nivå med solbær, og ble tidligere brukt som middel mot skjørbuk. Bærene inneholder naturlig konserveringsmidler og kan oppbevares over tid uten å tilsettes konserveringsmidler, på samme måte som tyttebær. I tillegg innneholder multer stoffer som antas å beskytte mot frie radikaler som kan forårsake kreft. Disse populære bærene har også vært årsak til missunnelse, hemmelighold og krangel blant familiemedlemmer og naboer. Det er en egen plukkelov i Nordland, Troms og Finnmark. Nedenfor ser du gjeldende regler for plukking av multer hvis du skulle lure på det.

Fra Lovdata.no, Friluftsloven: § 5.(Almenhetens høstingsrett):
Under ferdsel i utmark kan allmennheten høste ville nøtter som skal spises på stedet og plukke og ta med seg ville blomster, planter, bær og vill sopp, samt røtter av ville urter, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. For multer på multebærland i Nordland, Troms og Finnmark gjelder første ledd bare når eier eller bruker ikke har nedlagt uttrykkelig forbud mot plukking. Uavhengig av et slikt uttrykkelig forbud kan allmennheten alltid plukke multer som spises på stedet.

Det har tidligere vært forbudt å plukke multekart da man trodde at det ødela plantens videre vekst. Denne loven ble opphevet i 2003. (fra lovdata.no: Lov om forbud mot plukking av moltekart. fra 06.mai.1970 er opphevet)

Gode naturell rett fra myra, men også fine å fryse og tas opp etter behov. De holder seg forbausende godt frosset, i mange år. Jeg har prøvd å tørke multer flere ganger, men det har jeg ikke fått til dessverre, tips mottas med takk! Mange forbinder multer med julehøytid og festmat, men det er helt innafor å tine multer og bruke de året rundt. Multe-smoothie, panacotta med multer, is med multer, yoghurt med granola og multer, multechutney, drink, dram, likør med multer, bakst, vinaigrette, sirup, pai, dessertsaus, viltsaus, passer også godt sammen med rein og sopp …mye mer enn multekrem og syltetøy. Husk å spare på likørbærene når du siler de fra; de er gode på feks is eller annen dessert! Og når det gjelder multekrem blir det ekstra godt å blande bittelitt congnac og honning sammen med multene og sukker. Det er et tips jeg har arvet fra moren min <3 Men husk; d et er snakk om dråper, smak deg frem.

Syns du det er spennende med mat fra naturen og ønsker du å lære mer om nyttevekster og hva du kan bruke de til kan du lese om min nye bok Vilt Godt her.

oransje prikker så langt du kan se
ung og lovende…
sikring av juledesserten
viddas gull
herlig syn!
lov å maule

Multe/molte:
Habitat: Myr, kalkfattig torv, sumpskog og lyngheier. Vanlig i hele landet opp til 1400 moh. Nordlige halvkule, Norge, Sverige, Finland, Russland og Nord-Amerika.
Kjennetegn: Flerårig særbo plante med krypende effektivt rotsystem. Hvite blomster i mai/juni med to grønne lappa blader (med 5-7 fliker) på blomsterstilken. Frukten som dannes er en sammensatt steinfrukt. Kart er først røde og faste mens modne bær er gulorange og saftige.
Sesong: modne bær juli-september
Bruk & nytte: sylting, dessert, kaker, dram, likør og saus
Smak og lukt: lukter lite men nokså mild og søt smak med mye steiner, særegen og eksklusiv smak. Delikatesse.
Forvekslingsarter: ingen

SPISELIG

Kilder: Naturen <3, Urtekilden rolv.no Rolv Hjelmstad, snl.no, Fra naturens spiskammer Mæhlum/Dreyer-Hensley, lovdata.no, fjellogfiske.no

* Undersøkelse gjennomført av Norstat for Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) i november 2020. 

You Might Also Like

No Comments

Leave a Reply