Geitrams

Chamerion angustifolium, mjølkefamilien

Geitrams er vakker og anvendelig og vokser i stor bestand over hele landet også helt opp til tregrensa. Det er en hardfør plante som er rask til å etablere seg. Den blir kalt for en pionerplante fordi den er av de første til å spre seg på f.eks brannfelt og hogstfelt. Den har til og med fått et eget lokalnavn; eldmerkje, på grunn av dens raske etablering på brannfelt, og fireweed av samme grunn. Bombweed er et annet navn den fikk etter at den etablerte seg raskt i Londons bombekratere under andre verdenskrig.

Rundt juli kan du se geitramsen fargelegge store felt med sin fine rødrosa farge. Blomstene er nydelig i salat, på kaker og desserter. Du kan også lage saft av blomstene; rens blomster og hell over varm sukkerlake med sitronsyre og la stå kjølig i 3-4 dager. Sil av og du har konsentrert saft som kan koke videre til sirup eller kan være grunnlag for gelé. Bladene er veldig godt egnet til te og mange fermenterer de før tørking. Men plukk de før blomstring, etter blomstring smaker de litt mer bittert.

Geitrams har lang tradisjon som teplante og i Koporje ved St. Petersburg ble skoger brent ned for å stimulere geitramstveksten. Koporje-teen eller Ivan-te som den også kalles var populær i Russland i tsartiden. Teen var også populær blandt te-svindlere. Det viste seg at importert kinesisk te ble blandet ut med geitrams-te i stor stil! Fornemme russere nippet til kinesisk te i god tro i mange år før te-svindelen ble oppdaget.

Hele planten kan spises og i mai kan du plukke de unge skuddene. Jeg bruker de som grønnsak og syns de er gode stekt som tilbehør til egg, fisk, kjøtt og fugl. Skuddene er også gode i pai og omelett eller på samme måte som asparges. Bladene er gode i salat, det samme er blomserskudd og blomster. Og du trenger ikke kjøpe kakepynt i juli heller. Geitrams har lang sesong som nyttevekst, og kan brukes på mange måter i tillegg til at den er lett å finne og i store mengder. Kan jo ikke bli bedre enn det.

Vær oppmerksom på at geitramsskuddene på våren kan forveksles med andre lignende skudd; skjermsveve og fredløs. Begge disse har helt grønn hårete stilk mot geitrams som har glatt litt rødlig stilk nederst. Skjermsveve har hvit melkesaft, det har ikke geitrams. I tillegg ligner kanadagullris, men kanadagullris har ikke skrustilte blader og bladene er flikete med flere bladnerver mot geitramsen som har en tydelig bladnerve og glatt bladkant. Ingen av disse forvekslingene er giftige, men ikke mat heller.

Syns du det er spennende med mat fra naturen og ønsker du å lære mer om nyttevekster og hva du kan bruke de til kan du lese om min nye bok Vilt Godt her.

Habitat: Skogbryn, hogst og brannfelt. Dyrket mark, nitrogenholdig jord, veikant og ur. Hele landet opp til tregrensen.
Kjennetegn: Flerårig. Høy, opptil 150 cm. glatt litt rødlig stengel. Lansettformede spredte skruestilte grønne blader med innbøyd kant. grågrønne blader under. Rosa blomster og knopper som sitter i klase i topp . Etterhvert mange lange frøkapsler med masse hvit frøull. Frør seg lett og har i tillegg kraftig formeringsrøtter. Ugress.
Sesong: April-august. Blomstrer i juli.
Bruk & nytte: Unge skudd som asparges og grønnsak. Blader som te, spinat og salat. Blomster og blomsterskudd som garnityr og blomstene kan det lages saft, sirup og gele. Røtter og unge frøkapsler kan også spises.
Smak og lukt: skudd og blader har frisk smak, blomstene smaker og lukter søtlig.
Forvekslingsarter: Ingen ved blomstring, men unge skudd av canadagullris, skjermsveve og fredløs. Ingen er giftige.

SPISELIG

Kilder: Naturen <3, Grønne, ville nyttevekster i Norge fra Norges sopp og nyttevekstforbund ved Anna-Elise Torkelsen, Hanne Edvartsen m fl. rolv.no Rolv Hjelmstad, Fra naturens spiskammer Mæhlum/Dreyer-Hensley https://en.wikipedia.org/wiki/Chamaenerion_angustifolium